Tempelhøyden - religionenes kampplass
Høyden i Jerusalems gamle bydel dekker bare en halv km2, men den har en enorm betyding. I århundrer har jøder, muslimer og kristne kjempet om Tempelhøyden, som de alle anser som sin helligdom. Templer er revnet med jorden, og det er ført korstog, for å erobre stedet. I dag dør hundrevis hvert år, i kampen om det hellige området.
Hvis vi starter med jødene, forteller Bibelen at, Moses førte israelittene ut av Egypt, der de var blitt holdt som slaver av faraoen. Underveis ga Gud Moses to steintavler med de ti bud. Hvis israelittene holdt budene, ville Gud alltid passe på dem, lovet Herren Moses. Rundt år 1000 f.Kr. inntok israelittene kong David byen Jerusalem og gjorde den til sin hovedstad. En profet fortalte at Gud ville skjenke kongen og hans etterkommere riket for evig. I takknemlighet bestemte David seg for, å bygge et tempel til Guds ære i byen.
Ca. 1400-1200 F.KR. De ti bud, holdt israelittene sammen. Arkeologiske funn viser at mange av de tidligere israelittene, tilba bilder av flere guder - en skikk de hadde vansker med å oppgi. Det store oppgjøret med jødenes flerguderi kom i perioden 1400-1200 f.Kr. Ifølge 2. Mosebok sjedde det ved at, Moses (Moshe) mottok De ti bud fra Gud på Sinai-fjellet. Allerede i første bud står det, at israelittene, bare skal ha én gud. De øvrige budene er enkle grunnregler som er nyttige i oppbyggingen av et samfunnsfellesskap.
Ca. 950 F.KR Det første tempelet huset paktens ark. Kong David rakk aldri å reise et tempel. I stedet sto hans sønn og etterfølger, Salomo, for byggingen. Ifølge Bibelen, var Salomos tempel, en smal langstrakt bygning. Inngangen var plassert på østsiden, mot den opadstigende solen, og murene var bygd av store, uthogde steiner med trebjelker mellom. Treverket gjorde murene fleksible, slik at de bedre kunne tåle områdets relativt hyppige jordskjelv. I tempelet oppbevarte kong Salomo ettersigende paktens ark. Den skal ha inneholdt steintavlene med De ti bud, som Moses angivelig fikk av Gud.
587 f.Kr. Jødene mistet religiøst holdepunkt. I 587 f.Kr. ble Jerusalem inntatt av babylonerkongen Nebukadnesar 2. som rev tempelet. En stor del av jødene ble tatt som fanger, og sendt i eksil til hovedstaden i Babylon (dagens Irak). Fangenskapet endte i 538 f.Kr. da perserkongen Kyros beseiret det babylonske riket. Jødene var overbevist om at Gud hadde sviktet dem, fordi de hadde syndet mor han bud. De hjemvendte reiste derfor et nytt tempel, slik at de kunne tilbe Gud etter forskriftene.
Ca. 20 f.Kr. Herodes utvidet det andre tempelet. Den jødiske kong Herodes, som regjerte i Judea fra 37 f:kr. til sin død, 33 år senere, var ivrig etter å sikre seg popularitet og berømmelse. han gjennomførte derfor et stort byggeprogram.
Kong Herodes var Romas lydkonge i Judea fra 37-4 f.Kr. Han bestrebet seg på, å innynde seg hos romerne - bl.a. æret han keiser Augustus ved å omdøpe byen Samaria til Sebaste (gresk for Augustus). Herodes ønsket imidlertid også å være avholdt av Jerusalems jøder. I tillegg til festningen Masada, havneanlegget Caesarea Maritima, og palasset Herodium, påbegynte kongen derfor en gjennomripende renovering og ytbygging av byens tempel i 20 f.Kr. der arkitekter fra Roma, Hellas og Egypt, ble tilkalt for å hjelpe til. Bygningen sto antagelig først ferdig på 60 tallet e.Kr. men jødenes glede ble kort. Under et påfølgende opprør mot romerne (66-70) ble tempelet erobret og ødelagt.
Herodes sitt utbygde tempel, var bygd opp på følgende måte:
- Den ytre gården. Her ute var det et stort marked med boder, der besøkende bl.a. kunne kjøpe mat, dyr til ofring, og veksle penger.
- Nasarittenes kammer. Her tilberette nasarittene -israelittiske menn som gjorde tempeltjeneste som munker - sine offermåltider.
- Kvinnenes gård. Her hadde både jødiske kvinner og menn adgang.
- Mennenes gård. Her hadde bare jødiske menn adgang.
- De spedalskes kammer. En del av kvinnenes gård, var forbeholdt leprasyke.
- Prestenes gård. Området var forbeholdt prester. Her sto det et alter der de brente offerrøkelse, og et marmorbord der offerdyrene ble slaktet.
- Portene. Inngangen til tempelet var ifølge den romersk-jødiske historieskriveren Josefus, 15 meter høy, og 7,5 meter bred. Bare jøder hadde lov til å passere gjennom porten.
- Det hellige. Her sto menoraen, tempelets store, sjuarmede lysestake, samt såkalte skuebrød - hellig bakverk som bare prestene fikk spise.
- Det aller helligste. Bare ypperstepresten hadde adgang til dette rommet, dit han gikk inn én gang i året på yom kippur - den hellige jødiske forsoningsdagen.
- Murene. Tempelkompleksets murer var bygd av kalkstein fra et steinbrudd i nærheten. De tyngste steinene veide mer enn 100 tonn.
- Innganger. Ti porter førte inn til de indre gårdene i tempelet.
Muslimene
I Koranen opptrer mange av personene og begivenhetene som også nevnes i Bibelen - muslimer betrakter f.eks. både Jesus og Moses som store profeter. Jerusalem spiller også en stor rolle i islam, og i de første årene, vendte Muhammed og hans tilhengere, seg mot byen når de ba. Først da profeten og hans følgere flyttet fra Mekka til Medina, endret de bønneretningen til å peke mot Mekka. Særlig tempelhøyden var hellig for muslimene, fordi Muhammed angivelig selv, hadde besøkt høyden
621 e.Kr. Muhammed steg til værs fra Tempelhøyden. Islam og Jerusalem ble for alvor knyttet sammen, da profeten Muhammed, ifølge overleveringer, ankom den hellige by sammen med erkeengelen Gabriel.
Etter muslimsk tradisjon, reiste Muhammed og erkeengelen Gabriel i år 621 e.Kr. til Tempelhøyden midt i Jerusalem. Byen var på det tidspunktet på persiske hender, og derfor tolker forskene fortellingen som en, åndelig drømmereise, snarere enn en reell fysisk reise.
Fra tempelplassen steg Muhammed til himmels på en Buraq, et bevinget fabeldyr, som er litt mindre enn et esel. Profeten passerte sju himler og møtte på sin ferd, bl.a. de bibelske personene: Jesus, Noah, Elias og Abraham. Da Muhammed kom frem til Gud, fikk han vite at muslimer fra da av, måtte be 50 ganger om dagen. Det lovet Muhammed, men på veien tilbake, møtte han Moses, som foreslo at han skulle snu, og forhandle med Gud om et mindre antall bønner. Muhammed gjorde som Moses foreslo, og Gud gikk tilslutt med på fem bønner per dag.
For enhver av dere som trofast og hengivent utfører disse fem bønnene, vil de gjelde som femti bønner- lovet profeten tilhengerne sine. Bønnen ble fast praksis i den muslimske troen. Muslimene kaller begivenheten Isra (nattereise) og Mi`raj (himmelfart). Historien er bare kort omtalt i selve Koranen, men inngåt i de såkalte hadith-verkene, som ifølge overleveringen, gjengir Muhammeds ord og gjerninger.
637 e.Kr. Etterfølger erobret Jerusalem. Under Muhammeds lederskap underla muslimske styrket seg Midtøsten med stormskritt - og erobringene fortsatte også etter profetens død. Da Omar i 634 e.Kr. overtok rollen som kalif, kontrollerte islamske styrker både dagens Irak, og deler av det bysantinske riket. I november 636 e.Kr. samlet Omar styrkene sine foran Jerusalem, og beleiret byen i 5 måneder. Beleiringen og kapitulasjonen i april året etter, var nokså ublodig, for muslimene foretrakk å sulte ut Jerusalems innbyggere, fremfor å angripe militært.
691 e.Kr. Klippedomen er islams tredje helligste sted. Helligdommen er bygget av kalif Abdal-Malik i årene 688-691 e.Kr. på det stedet hvor Muhammeds himmelfart angivelig fant sted. På grunn av tilknytningen til profeten, regnes bygningen som islams tredje helligste sted, etter Mekka og Medina.
705 e.Kr. Al-Aqsa moskeen ble bygget på bysantinernes søppelplass. Under det arabiske Omajade-dynastiet, ble et eksisterende bønnehus på tempelhøyden utbygd til en stor moské. Det krevde imidlertid et større opprydningsarbeid. De kristne bysantinerne - som før styrte byen - hadde nemlig brukt området som avfallsplass.
1174 e.Kr. Saladin ville gjenerobre Jerusalem. 75 år etter aat de kristne hadde erobret Jerusalem, ble den kurdiske hærføreren Saladin, Sultan av Egypt i 1174. Hans mål var, å gjenerobre den hellige by. Ved hjelp av både diplomati og militær makt, forente han derfor de muslimske folkeslagene under seg. Overfor de erobrede, fremsto sultanen so en håndfast , men from og rettferdig hersker. De samlet seg derfor bak Saladin i kampen for igjen å bringe den hellige by Jerusalem under muslimsk kon troll.
4. juli 1187 knuste sultanens hær, korsfarerne i salget ved Hattin, og i oktober samme år, overga Jerusalem seg til Saladin. Korsfarerne fikk forlate byen uskadd mot å betale løsepenger
Kristne
Ca. 30 e.Kr. Jesu død, gjorde Jerusalem til kristendommens sentrum. For de kristne ble Jerusalem etter korsfestelsen av Jesus, religionens helligste sted, men muslimske erobrere, fravristet dem kontrollen med byen.
Ifølge evangeliene ble Jesus i ca. 30 e.Kr. dømt til døden ved korsfestelse i Jerusalem. Henrettelsen fant sted på høyden Golgata, og Jesus ble begravd like ved.
Korsfestelsen, gjorde byen hellig for Jesu følgere, som etter hans død, spredte læren hans i middelhavsregionen. I 320 årene besøkte den romerske keiser Konstantin den stores mor, Helena, Jerusalem. Akkurat som sin sønn var hun kristen, og hun ba ham derfor å anlegge en kirke, der Jesus ble korsfestet og gravlagt. Konstantin bygde den såkalte Gravkirken, som tross mange ødeleggelser i årenes løp, fremdeles finnes i dag.
Kirken ligger i Jerusalems opprinnelige bydel, noe som har undret forskerne - for romerne utførte ikke henrettelser innenfor bymuren. I 2012 hevdet en gruppe tyske arkeologer imidlertid for, å ha funnet bevis for at, bymuren på Jesu tid, gikk et annet sted, og at Golgata lå utenfor Jerusalem. Uansett ble byen fra 300 tallet i stadig større grad et pilegrimsmål for de kristne. I 638, ble byen imidlertid erobret av en muslimsk hær. De kristne fikk fortsatt lov til å bo i byen, men de måtte bukke foran de muslimske moskeene og imamene, de fikk ikke misjonere, og antall pilegrimer ble sterkt begrenset. Motsvaret kom ført i 1095, da pave Urban 2. oppfordret Europas kristne krigere til å "ta korset", og dra til Jerusalem. Resultatet ble det 1. korstog, som i 1099 erobret byen tilbake fra muslimene.
1099 e.Kr. De kristne gjenbrukte moskeene.
Klippedomen. Korsridderne, konfiskerte den nesten 400 år gamle muslimske helligdommen, og bygde den om til kirke. De kalket bl.a. over muslimenes veggmosaikker, og skrev i stede kristne vers på flatene. I hulen under klippen, ble det innredet et rom, hvor de kristne kunne skrifte sine synder. For å utelukke enhver tvil om bygningens nye religiøse funksjon, utstyrte korsfarerne moskeen, med et veldig gullkors på kuppelen. Likevel tillot de kristne at spesielt betydningsfulle muslimer, fortsatt fikk komme inn i kirken.
Al-Aqsa moskeen. De første 19 årene etter erobringen, huset korsfarerriket Jerusalems konger. Deretter ble bygningen omdannet til hovedkvarter for Tempelridderne. Ordenen tok navnet, fordi medlemmene omtalte bygningen som "Salomos tempel" - en referanse til kong Salomos tempel på stedet. Alt som minnet om at bygningen en gang hadde vært en muslimsk moské, ble fjernet. Dens indre ble dessuten del opp i flere værelser, der ridderne bodde. Korsfarerne bygde også tilbygg - bl.a. et våpenhus og et kornkammer.
Tapet av den hellige by, førte til fler kristne angrep
- 2. korstog (1147-1150) Korsfarerstaten Edessa falt i 1144 til muslimske erobrere, og et påfølgende europeisk gjenerobringsforsøk, feilet. Triumfen ga muslimene troen på at, de kristne i Jerusalem kunnes beseires.
- 3. korstog (1189-1192) Etter Saladins gjenerobring av Jerusalem i 1187, satte pavemakten i gang et nytt korstog. Kampene mellom Richard Løvehjerte av England og Saladin, endte med et kompromiss. Muslimene beholdt byen, men kristne pilegrimer fikk fri adgang til dens helligdommer.
- 4. korstog (1202-1204) Bare ti år etter etter freden med Saladin, ble et nytt korstog innledet. Bystaten Venezia skulle sende soldater, men korstogets ledere kunne ikke betale for overfarten. Korsfarerne plyndret bl.a. den kristne storbyen Konstantinopel. Hendelsen fikk paven til å avblåse korstoget.
- 5. korstog (1213-1221) De kristne klarte å erobre den egyptiske byen Damietta ved utløpet av Nilen. Korsfarerne fikk tilbudt Jerusalem av sultan al-Kamil, Saladins nevø til gjengjeld for å oppgi Damietta - men den egyptiske byens rike handelsliv, var en for stor fristelse. Etter 20 måneders krangel om makten, måtte de kristne imidlertid, oppgi både Damietta og Jerusalem.
Jerusalem i dag
Selv om staten Israel ble opprettet i 1948 av FN, hadde den nye nasjonen ennå ikke kontroll over Tempelhøyden. Den befant seg nemlig i den delen av Jerusalem som lå under Jordan. I 1967 erobret Israel Øst Jerusalem i en lynkrig - seksdagerskrigen, og for første gang siden korsfarertiden, var ikke Tempelhøyden lenger muslimsk. Forholdene var imidlertid alt annet enn avklart, for verdenssamfunnet anerkjenner ikke territorieendringer oppnådd ved krig. Noe merkelig i denne sammenheng, da det var Israel som ble angrepet av tre ararbiske land - Egypt, Syria og Jordan. Både palestinere og Israelere gjør fortsatt krav på høyden.
Våpen og avtaler sikrer fred på Tempelhøyden
I dag forsøker bekjennere av den jødiske, den muslimske og den kristne tro, å dele det hellige stedet, hjulpet av israelske soldater.
Tempelhøyden ligger i dag på israelsk-kontrollert område, og adgangen til de muslimske helligdommene på høyden, er styrt av staten Israel. For å komme opp, må den besøkende først gjennom en rekke sjekkpunkter som er bemannet med bevæpnede israelske soldater. I tilfelle uro, kan israelerne skjerpe kontrollen - bl.a. ved å sette opp kameraer og metalldetektorer.
Selve Tempelhøyden er styrt av Jerusalems Waqf, et muslimsk råd, som tar seg av, såvel religiøse som verdslige spørsmål. Den overordnede religiøse problematikken, avgjøres av den såkalte Stormuftien, Tempelhøydens øverste religiøse myndighet. Besøkende må overholde en lang rekke regler og bestemmelser når de oppholder seg på de hellige stedene på Tempelplassen. Eksempelvis er adgangen til området for ikke-muslimer begrenset, og bare muslimer har lov til å be på stedet. De strenge reglene er innført av henholdsvis, den israelske staten og det muslimske rådet for å ha klare rettningslinjer, og minske spenningen mellom de forskjellig religiøse gruppene som benytter området.
Grunnleggende sett, sikrer reglene Tempelhøydens status, som et hellig muslimsk sted, samtidig med at kristne og jøder har rett til å besøke området. Bønneforbudet for jøder har imidlertid vakt raseri gjennom tidene, og det utgjør i dag, ett av den israelsk-palestinske konfliktens "betente" spørsmål.
Adgang til helligdommene på Tempelplassen
Vestmuren
Stridighetene har fortsatt etter andre verdenskrig, og helt opp til våre dager.
- 1947 FN legger frem en plan for delingen av Palestina, som siden første verdenskrig, har vært underlagt britisk styre. På grunn av Jerusalems mange helligdommer, foreslår FN at byen får særstatus som internasjonalt område. Alle innbyggere i Palestina skal i videst mulig omfang ha adgang til de hellige stedene.
- 1948-49 Det jødiske folkerådet ledet av David Ben Gurion, erklærer i mai 1948 staten Israel for opprettet. En krig mellom det nye landet og dets arabiske naboer følger. Ved våpenhvilen i 1949 får Jordan kontroll over det østlige Jerusalem, der Tempelhøyden ligger.
- 1949 Jordan nekter frem til 1967 besøkende adgang til Tempelhøyden, i strid med våpenhvilens bestemmelser.
- 1967 Under seksdagerskrigen, erobrer Israel Jerusalem, inkludert Tempelhøyden og Vestmuren. For å lage plass til de bedende ved muren, jevner israelerne byens marokkanske bydel med jorden - også Sheikh Eid moskeen, som ble bygd på Saladins tid.
- 1967 FN-resolusjon 242 slår fast at, Israel skal trekke seg tilbake fra områder som ble okkupert under siste krig - med referanse til seksdagerskrigen. De fleste tolker resolusjonen slik, at kravet gjelder alle erobrede områder. Resolusjonen har dannet grunnlag for meklingsforsøk hele tiden siden.
- 1987-1993 En oppstand kalt den første Intifadaen finner sted. Uroen begynner da en israelsk lastebil kjører inn i en bil med palestinske arbeiderefra Gaza-stripen. Etterpå går det rykter om at det ikke var en ulykke, og snart bryter det ut opprør i byen.
- 2000 Den israelske opposisjonslederen Ariel Sharon besøker Tempelhøyden - omgitt av et massivt oppbud av sikkerhetsfolk. Under besøket uttaler Sharon at, Israel aldri vil gi fra seg kontrollen over Tempelhøyden. Sharons besøk og håndfaste erklæring, blir startskuddet på den andre Intifadaen. Rundt 2000 mennesker - 1551 palestinere og 422 israelere - blir drept under opprøret.
- 2017 Sammenstøt mellom palestinere og israelske politifolk på selve Tempelhøyden, koster omtrent 100 menneskeliv.