Nok en skandale og statsrådsavgang i regjeringen Støre

Siden dannelsen av regjeringen Støre, etter stortingsvalget i 2021, har det gått rundt 6 måneder, og på de 6 månedene, har denne regjeringen opplevd 2 statsrådsavganger, fra 2 store, tunge og viktige statsrådsposter, og som det ikke umiddelbart er lette å erstatte. Det så vi jo ettertrykkelig, da daværende arbeids og sosialminister Hadia Tadjik (Ap) følte seg tvunget til å gå av, som følge av juks med pendlerbolig, og eide leiligheter sammen med sin bror hjemme i Sandnes. Da klarte statsminister det "kunststykket" med å omplassere daværende olje og energiminister, Marte Mjøs Persen (Ap) til ny arbeidsminister. Nå hadde riktignok ikke Mjøs Persen gjort noe direkte galt i forhold til enten lover og regelverk, men hun var jo på det tidspunktet, den statsråd i regjeringen, som fikk mest "juling" i media, av opposisjonen på stortinget, og ikke minst av hundretusener av vanlige mennesker i Norge, grunnet hennes utrolige "klønete" håndtering av energi- og drivstoffskrisen. 

Inn fra stortinget, som nyutnevnt olje og energiminister, kom Terje Lien Aasland, en mann Støre vel burde ha satt inn i den statsrådsposten fra første stund av. Men sånn går det, når man skal utnevne statsråder etter kjønnskvoteringsprinsippet, og landsdelsprinsippet, i stedet for kvalifikasjoner. For det er ingen tvil om at, Aasland har mye større kunnskap med olje og energisektoren, enn det Marte Mjøs Persen hadde. 

Ikke nok med at Hadia Tadjik måtte gå av som arbeidsminister, måtte hun også trekke seg som, Arbeiderpartiets 1. nestleder, noe som ble betegnet som, et tungt slags for partileder og statsminister Jonas Gahr Støre, og for Arbeiderpartiet. Vel jeg har aldri tvilt på Tadjiks intelligens og arbeidskapasitet, men man kan saktens spørre seg om hennes dømmekraft, for ikke å si dobbelmoral. Alt dette rundt pendlerbolig, sammenholdt med personlige boutgifter eller ikke, foregikk i samme tidsrom som, bråket rundt daværende 2. nestleder i Ap, Trond Giske, sto på som verst. Da sto Tadjik på barrikadene og tordnet mot Trond Giskes totalt uakseptable oppførsel over unge kvinner i AUF og Arbeiderpartiet. Men angrep er det beste forsvar, har det alltid vært hevdet. 

Så viss vi tar med oss denne nære historikken til dagens statsrådsavgang, så er det vel ingen tvil om, at dette er et stort og tungt slag, for både statsministeren, for finansministeren og partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, at forsvarsministeren, og en tungvekter av en veteran i Sp, må gå av, som følge av upassende forhold til en ung kvinne (18) han kunne faren til (50), og vel så det. Støre kritiserer Enoksen for ikke å ha vært åpen i denne prosessen, og at Støre ikke kjente til denne saken. Det samme bedyrer både Slagsvold Vedum og generalsekretær i Senterpartiet Knut M. Olsen, at de heller ikke kjent til denne saken. Men, de kjente til saken med den da unge Senterungdommen, Hilde Lengali. Den saken isolert sett, burde være nok til, at i hvert fall Vedum som Senterpartiets leder, burde satt i gang en større undersøkelse rundt Enoksen. At en erfaren topp-politiker kan snike seg inn i en damegarderobe, og komme med slibrige bemerkninger til den nakne kvinnen han ser der, burde få noen bjeller til å ringe hos både Støre og Vedum.   

På NRK 1 Debatten, stilte programleder Fredrik Solvang, finansminister og partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, om han ville ha ansatt Enoksen som statsråd, dersom han visste om oppførselen hans overfor Lengali på forhånd. Først forsøkte selvsagt Vedum (Virrum) å sno seg unna å svare, men mente så, at det var et hypotetisk spørsmål, som han ikke ville forholde seg til. Deretter presset Solvang han med, å spørre om hva som var hypotetisk med spørsmålet han hadde stilt, men fulgte deretter opp med følgende spørsmål: "hadde du hatt tillit til Enoksen, dersom du hadde kjennskap til denne saken på fohånd". På dette spørsmålet, svarer Vedum (Virrum): "Ja det hadde jeg hatt. Jeg har full tillit til, at Odd Roger kan gjøre en god jobb i regjeringen". Dette var bare litt i underkant av en uke, før saken om at, Enoksen hadde hatt en lengre seksuell relasjon med denne 18 åringen. Selv om vi selvsagt skal tro både Senterpartiet og partileder Vedum på, at de ikke visste om dette forholdet, så er det også litt rart i det at, denne 18 åringen hadde fått være med Enoksen på jobb, både i stortinget, og i daværende Stoltenberg-regjering, da hun bl.a. hadde kjørt svarte statsrådsbiler sammen med Enoksen. Var det ingen, verken i datidens storting, eller noen i regjeringen, som lurte på hvem denne unge kvinnen var, som var med Enoksen på jobb. Han kunne jo i alder vært faren hennes, og vel så det. 

Nå vil mange hevde at, Enoksen ikke gjorde noe juridisk galt den gangen, siden denne kvinnen var 18 år da oppsto, og dermed myndig, og 2 år over den seksuelle lavalderen. Men hvor voksen er en person på 18 år? Man vet vel ikke alltid hva som er til ens eget beste, i en så ung alder. Det burde i hvert fall en mann på 50, som attpåtil er en sentral stortingspolitiker vite! Så er det vel noe med maktforholdet her. En stortingspolitiker som nærmest lover sommerjobb på stortinget for en ung student, er vel et klart eksempel på, hvordan en slik maktubalanse, kan misbrukes. Og det kan også straffes med opptil 6 års fengsel etter Straffelovens § 295. MISBRUK AV OVERMAKTSFORHOLD OG LIGNENDE. "Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv veda. misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold". Klarere kan vel ikke en norsk lovtekst bli. 

Så hva forteller denne saken oss? For meg forteller den, at Norge har fått en statsminister og finansminister, som ikke har kontroll i rekkene, som ikke har god nok kontroll over, hvem de tar med seg inn i en regjering. Det viser at rutinene for bakgrunnsjekk av potensielle statsråder, ikke har vært gode nok. Eller så viser det, i verste fall, at man faktisk VET om forhold hos hverandre, men at de tror i sitt store og arrogante enfold, at de skal slippe unna med det, at verken media eller befolkningen, skal bry seg om det. Eller er det simpelthen kommet dit i norsk politikk, at man er blitt så arrogante, korrupte og fjernt fra befolkningen, at de tror de har rett til å gjøre hva dem vil, uten at dem skal få konsekvenser av det? Spørsmålene blir mange, og de blir ikke færre, dessto flere slike skandaler dukker opp. Produktet av en slik holdning til hva man kan gjøre eller ikke gjøre, blitt holdt hånden over til det ikke går lenger, går konsekvensfri unna osv. blir bare en enda større politikerforrakt, som stortings- og regjeringspolitikere generelt er så bekymret for. En slik holdning og atferd fra en nasjonalforsamling, som skal lage landets lover, er bare egnet til én ting, undergraving av tilliten til hele det demokratiske systemet. Og det er farlig!