Hva gjør det med én, når man har en psykopat i nær familie?
18.10.2023
Man kan overhodet ikke ha noe med en psykopat å gjøre. Han eller henne, vil alltid, enten kontinuerlig, eller på gitte tidspunkt, ødelegge deg og den tilliten du har skapt til disse menneskene! De vil alltid bruke dine innerste følelser, mot deg. De vil simpelthen ødelegge deg som menneske for egen vinnings skyld, dersom du ikke fjerner dem fra din sfære!
Psykopati er et omstridt begrep for en personlighetstype som er kjennetegnet ved løgnaktighet, manipulering og misbruk av andre mennesker. Diagnosebenevnelsen i ICD-10 fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), og DSM IV fra den amerikanske psykiatriforbundet, er "Dyssosial personlighetsforstyrrelse", og rammer ca. 1 prosent av normalbefolkningen. Ca. 20 prosent av straffedømte i Norge, er diagnostisert som psykopater. Dyssosial personlighetsforstyrrelse, blir også omtalt som, antisosial personlighetsforstyrrelse og sosiopati. Narsissisme er også ofte brukt i denne forbindelsen.
Begrepet psykopat, kommer fra tysk psykiatri, og ble opprinnelig brukt nokså synonymt med vi i dag kaller personlighetsforstyrrelse. Begrepet var imidlertid upresist, og på folkemunne ble det misbrukt som en slags lettvint karakteristikk av folk en ikke likte, og som syntes være usympatiske. Etter 2. verdenskrig, falt anseelsen til tysk psykiatri, pga. nazistisk involvering, og en jaktet på alternative begreper. Sosiopat ble lansert som et alternativ. De offisielle diagnosesystemene festet seg imidlertid ved betegnelsene "dyssosial" (ICD-10) og antisosial (DSV-IV) personlighetsforstyrrelse. Mange mente imidlertid at disse diagnosene la for mye vekt på kriminell atferd, og at man derfor gikk glipp av kyniske og manipulerende personer, som ikke nødvendigvis var kriminelle i tradisjonell forstand. En begynte derfor å presisere definisjonen av psykopati, og det ble utført mye forskning med psykopati-sjekklister. Begrepet har dermed fått, et mer presist innhold, og det begynner å bli mer og mer stuerent, i vitenskapelige sirkler. Psykopati er ingen diagnose, men noe man har i større eller mindre grad, gjerne i kombinasjon med andre personlighetsforstyrrelser, og da spesielt antisosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Robert Hare
«Psykopati-sjekklisten» (PCL) er utformet av den kanadiske psykologen Robert Hare og hans medarbeidere, og blir brukt til klinisk bruk. Maksimal skåre på denne sjekklisten er 40 poeng (to poeng for hvert ledd når adferden avgjort er til stede). Hare og medarbeiderne reserverer betegnelsen psykopati/psykopat til personer som skårer 30 poeng eller mer, på denne listen. I praksis betyr det eksempelvis at rundt en tredjedel av de med antisosial personlighetsforstyrrelse i et «ordinært» fengsel, også vil kunne defineres som psykopater. Dett er kjennetegnene man ser etter, når man vurderer en person etter PCL-verktøyet:
Revidert utgave av PCL-test
Behandling av psykopati er omstridt. For det første vil mange være umotiverte fordi de eksternaliserer, det vil si legger skylden for egen ulykke over på andre. Eventuelt kan de akseptere behandling fordi de er mer eller mindre dømt til det, eller fordi det gir dem midlertidige fordeler.
Mange vil si at en person med psykopatiske trekk, men der dette ikke er det dominerende, vil ha et endringspotensial gjennom psykoterapi, men at det er vanskeligere ved psykopati med skåre over 30 på PCL. Det vil da gjerne være behandlingstiltak med begrenset målsetting, slik som kontroll over sinne, skadelig bruk av rusmidler eller å motvirke tilbakefall til kriminell atferd. Medikamenter for å bedre impulskontroll og dempe aggresjon (nevroleptika, eventuelt visse typer antidepressiver) kan være nyttige i enkelte tilfeller.
Psykopater kan ofte påføre egen familie og andre sterke lidelser («psykopatoffer»). Disse kan ha stor nytte av fokusert psykoterapi (gjerne i gruppe) for å bearbeide det de har vært gjennom.
Kilde: Sigmund Karterud. Professor, Universitetet i Oslo.
