Historie i korte trekk, fra 3000 f.Kr. til 2000 vår tid

3000 f.Kr. EN VERDEN AV STEIN

For omkring 5000 år siden, begynner menneskene å skape de første gigantmonumentene av stein. På en forblåst sørengelsk slette, graver et primitivt folk en jordvoll, som siden skal bli til Stonehenge. Samtidig eksperimenterer egyptiske byggmestere å skape det ene mer overdådige gravmælet etter det andre for faraoene sine. Den 146 meter høye Kheopspyramiden, som står ferdig omkring år 2560 f.Kr. er i dag ett av de ypperste minnesmerkene om de tidlige sivilisasjoners matematiske og byggmessige ferdigheter. 

2000 f.Kr. NYE SIVILISASJONER 

Mens egypterne i to årtusener er middelhavsregionens stormakt, vokser andre sivilisasjoner seg sterke. I Kina spirer det første dynastiet, Shang, og i Mellom Amerika bosetter nomadestammer seg i det fruktbare jordbruksområdet i det som i dag er Mexico. De mellomamerikanske bosetterne, skal siden bli til Mayaene - én av verdens mest avanserte sivilisasjoner, som behersket, matematikk, astronomi og ingeniørkunst. Mayane forlater plutselig, og til forskernes store undring, storbyene sine, og forsvinner inn i glemselens slør i mange århundrer. 

500 f.Kr. MENNESKEOFRINGER I NORD

Kelterkongen Belinus får bygd en jordvoll rundt en bebyggelse ved Themsen, og grunnlegger dermed London. Mønsteret er det samme overalt i de hittil øde nordeuropeiske landområdene, der små jernaldersamfunn, begynner å ta form. Perioden er preget av overgangen til bronsealderen, og ikke minst de primitive folkenes økende krigerske atferd, og deres økende interesse for gudedyrking. I et belte som strekker seg fra Irland til Polen, ofrer lokale stammer alt fra bronsesmykker, til jernvåpen og mennesker, i de stor sett, utilgjengelige myrene i regionen. 

KRISTENDOMMENS GÅTER 0 - 500 E.Kr. 

Med kristendommen, begynner to årtusener med jakt på religionens røtter. Mens romerne korsfester Jesus og nedkjemper jødiske opprør i provinsen Judea, søker en lokal sekt tilflukt i ørkenen. Der skriver de ned sine hemmeligheter fra tiden rundt Jesu fødsel, og gjemmer skriftene i en rekke huler nær Qumran ved Dødehavet. Dødehavsrullene blir først funnet 2000 år senere, men har siden bidratt til å kaste lys over kristendommens tidligste år. Omkring år 400 e.Kr. bukker Romerriket under for de vedvarende angrepene fra barbariske stammer, noe som legger Europa i middelalderens mørke. 

MIDDELALDERMYSTERIER 500 - 1000

Med Romerrikets fall, synker Europa hen, i et nesten ubeskrevet mørke. Derfor har historikere vanskelig for å skjelne periodens legender fra historiske fakta. I England redder sagnkongen Arthur tilsynelatende landet fra invaderende fiender, og samler England til det kongedømmet vi kjenner den dag i dag. Det forskerne lenge trodde var en god fortelling for barn, i de mørke britiske vinterkveldene, er trolig tuftet på virkelighet. I de siste årene har arkeologene sakte, men sikkert gravd i gåten med om Arthur, og støtt på en rekke overraskende funn, som kan tyde på, at sagnkongen virkelig har eksistert. 

ET MULTIGENI BLIR FØDT 1000 - 1500 e.Kr. 

I begynnelsen av det nye årtusenet, går den vitenskapelige utviklingen i stå. Gamle greske skrifter og kunnskap fra Midtøsten, blir glemt. Til gjengjeld blomstrer overtroen, og alkymister jakter naivt, på den perfekte formelen for å lage gull. Med korstogene dukker arabisk kunnskap igjen frem, og de rike italienske bystatene, innleder renessansen, en gjenfødelse av bl.a. antikkens vitenskap. Tidens største vitenskapsmann, er det italienske multigeniet Leonardo Da Vinci, som etterlater seg oppfinnelser langt forut for sin tid, som fremdeles fascinerer forskerne i dag. 

GULLJAKT I SØR AMERIKA 1500 - 1600

I regnskogen i Sør Amerika innleder konkvistadorene jakten på det myteomspunne El Dorado. I nesten ett hundre år, jakten de på byen av gull, og utforsker på rekordtid, enorme områder på det nye kontinentet, mens de sprer død og ødeleggelse i kjølvannet etter seg. Anstrengelsene er nytteløse: El Dorados gull er aldri blitt funnet. I Europa herjer pesten igjen, og den mystiske sykdommen, får overtroen til å blomstre igjen. I en liten sørfransk by i Provence, begynner så den senere så berømte franske spåmannen Michel De Nostradame (Nostradamus), å skrive ned sine profetier. 

DE FØRSTE ARKEOLOGENE 1600 - 1700

Den engelske antikvaren John Aubrey, starter den første utgravingen av Stonehenge, og konkluderer med, at monumentet har vært brukt som samlingspunkt, for keltiske druider. Siden den gang har forskere prøvd å kaste lys over fortidsmonumentets rolle - og konkludert med at, det har vært alt fra et sted for helbredelse, til gravplass. I Tyskland, støter forferdede torvskjærere på, en rekke lik under graving etter brensel. Likene er så godt bevart, at bøndene umulig kan gjette sannheten: Ofrene har ligget i myrene i flere årtusen bevart av det sure, konserverende myrvannet. 

PÅSKEØYA VEKKER UNDRING 1700 - 1800 

Midt i Stillehavet, oppdager James Cook i 1774, en gold øy, der flere tonn tunge statuer til engelskmannens store forundring, troner dystert langs kysten. Også Cook har vanskelig for å forstå, hvordan det enkle samfunnet har kunnet hogge ut, flytte og deretter reise hundrevis av statuer, rundt om på øya. Hemmeligheten bak de såkalte moaistatuene, har forundret arkeologer og forskere, helt siden den gang. Til gjengjeld blir gåten om de egyptiske hieroglyfene løst, da franske soldater finner Rosettasteinen, og knekker egypternes skriftspråkkoder. 

HISTORIEN GJENOPPDAGES 1800 - 1900

En tysk rikmann graver ut Troja, etter å ha lett i mange år. En gresk arkeolog finner spor etter den storslåtte minoersivilisasjonen på Kreta. Britiske ekspedisjoner gjennomsøker kongegravene i Egypt, og i Sør Amerika går engelske eventyrere i fotsporene til konkvistadorene, i jakten på El Dorado. Kort sagt blir 1800 tallet de store ekspedisjonenes århundre, der hundrevis av lykkejegere, rikmenn og arkeologer, med hell vekker fortiden til live. De mange funnene reiser likevel raskt flere spørsmål for tidens forskere, enn de gir svar. 

VITENSKAPELIGE GJENNOMBRUDD 1900 - 2000 

Mens det forrige århundret dreide som om, jakten på fortidens forsvunne gåter, blir 1900 tallet perioden, da vitenskapen, ta sjumilsskritt mot løsningen av hittil uoppklarte arkeologiske mysterier. På Påskeøya, finner eventyreren Thor Heyerdahl, en plausibel forklaring på moaistatuenes opprinnelse, og like etter, støter en beduin på, tusenvis av fragmenter fra de 2000 år gamle Dødehavsrullene. Mot slutten av århundret, starter forskerne et omfattende arbeid, for å kartlegge Mayarikets kollaps - et arbeid som fremdeles pågår i dag. 

NY FORSKNING GIR SVAR 2000 - 

Satellittbilder, DNA-prøver, høyteknologiske scanninger og biologiske analyser, gir ny kunnskap til forskerne. I jungelen i Mellom Amerika, dukker det opp glemte mayabyer, med uvurderlig ny informasjon, og myrlik og mumier, gjennomgår undersøkelser, som gjør forskerne i stand til å komme med, kvalifiserte forklaringer på bl.a. årsaken til Tutankhamons død, og hva myrofrene levde av. Men på tross av den avanserte teknologien, gjenstår det fremdeles for historikere og arkeologer, å finne en lang rekke avgjørende bevis, som kan gi svar på alt, fra hvem kong Arthur var, til som var formålet til Stonehenge. 

Kilde for denne artikkel = Illustrert vitenskap - Historie